BARN OG syn

 

 

 

sjekk barnas syn ved skolestart

Dårlig syn hos barn kan hemme aktive utfoldelse, gi konsentrasjonsvansker og problemer med å følge med i undervisningen. Mange barn sliter med dårlig syn uten at foreldre eller andre voksne oppdager det, og barn med dårlig syn er ofte ikke klar over at de burde se bedre. Så mange som 1 av 5 barn i skolealder har redusert synsfunksjon ogtrenger briller eller synstrening. Selv små synsfeil kan skape store problemer for mange

Synssansen er sammensatt av mange ulike faktorer og utvikles gradvis fra fødselen og regnes som ferdig utviklet rundt 10-års alder. Riktig stimulering av synet er viktig for at synet skal utvikle seg normalt, både dybdesyn og synsstyrke. Enkelte synsfeil som ikke blir korrigert tidsnok kan føre til varig nedsatt syn. På barn er det derfor viktig å sjekke samsyn, stereosyn, fargesyn, synsstyrke og undersøke øyebunnen. Gi barna dine de beste forutsetninger for en god skolehverdag.

 

Tegn som både foreldre og lærere bør være oppmerksomme på er:

  • Vegring mot lesing
  • Unormal blunking eller mysing
  • Barnet sier det svir eller klør i øynene
  • Lukker eller holder foran det ene øyet ved lesing
  • Problemer med å finne neste linje ved lesing
  • Hyppig hodepine
  • Bytter om rekkefølge på ord og bokstaver
  • Kutter endelser
  • Hopper over små ord og linjer
  • Leser linjer om igjen
  • Ikke interessert i nærarbeid
  • Konsentrasjonsproblemer

 

Fireårskontrollen er viktig

Det er viktig at alle foreldre går til fireårskontrollen på helsestasjonen med barna sine. Her kan synstesten plukke opp de barna som har alvorlige, varige synsfeil. Men denne synstesten er ikke grundig nok til å plukke opp barn som har mindre alvorlige synsfeil, og som kan gi barna problemer når de begynner på skolen.

Etter fireårskontrollen er det ingen tilbud om offentlig synsundersøkelse eller oppfølging av norske skolebarn. Derfor har foreldre et stort ansvar for å følge opp barna sine gjennom oppveksten.

 

Skolestart

Både synsskarphet og synskomfort er viktig for konsentrasjon og lærevilkår. Alt fra første skoledag bør en kjenne seg trygg på at barn ser godt, eller at de får den synshjelpen som trengs. Mange synsfeil blir ikke oppdaget før for de kommer i 4-5 klasse – når lesepresset øker.

Etter skolestart bør foreldrene følge ekstra godt med. Barn som helst unngår nærarbeid og lesing, som klager over doble eller hoppende bokstaver, bør få undersøkt synet. Dårlig syn kan få store konsekvenser for barn, som hodepine, trøtthet, ubehag i øynene, konsentrasjonsvansker og dårlig kroppsbeherskelse.

Andre tegn hos barn kan være at de ser dårlig i mørket eller skyr skarpt lys, eller at de har vansker med å se objekter på avstand, selv om de blir pekt ut.

I en del tilfeller finner optiker gjerne litt langsynthet, litt skjeve hornhinner, men som ikke behøver å bli korrigert. Når det gjelder synet på nært hold som redusert akkomodasjon (evne til å zoome inn) og dårlig fusjon/samsyn (sammensmelting av de to øyebildene), kan det korrigeres med briller, slik at bokstavene får normal forstørrelse og står rolig på plass, slik at eleven blir mer konsentrert.

Godt fungerende øyne med godt samsyn øker evnen til å lese lenge og gir bedre lærevilkår. Barn blir både mer fornøyd og flinkere på skolen når en setter øynene i stand til å ta i mot læring.

 

Ta øynene på alvor

Barn og unge sine synsvansker kan i mange tilfeller være et skjult problem. I stedet for at synet blir undersøkt og rettet opp, er det oppførselen til eleven som får reaksjoner, og pedagoger, psykologer og logopeder hentet inn. Dette er fagfolk som er viktig å hente inn, men først bør man vite at øyene fungerer optimalt.

Kontrollen som kan tas hos skolehelsetjenesten alene, vil svært sjelden kunne avdekke en mulig sammenheng mellom lese- og skrivevegring og synsfunksjonen. En utredning av lese-/skrivesvake elever bør derfor baseres på en mer detaljert undersøkelse foretatt av autorisert øyehelsepersonell (optiker eller øyelege). Da bør det benyttes nyanserte testerfor samsyn og forhold rundt synsfunksjon på nært hold.

 

Sjekk synet

Norges Optikerforbund råder foreldre til å følge med barnet både i lek og ved leksearbeid:

  • Sjekk om barnet kan skille ulike former og farger fra hverandre. Spør om barnet ser godt, og test om synet er like bra på begge øyne. Foreldre som selv hadde behov for briller i ung alder bør følge ekstra nøye med.
  • Ta barnet med til synsundersøkelse hvis du er usikker eller mistenker at barnet ditt ser dårlig.

 

Får man økonomisk støtte til barnebriller?

Mange barn har rett til briller som er refusjonsberettiget hos NAV. Dette gjelder likevel ikke alle. Det er øyelegen som setter første diagnose og avgjør om det kan søkes støtte hos NAV. Når diagnosen først er satt hos øyelege kan optiker bekrefte fornyet behov.

 

Er du under 18 år kan du få støtte til briller/kontaktlinser hvis du har:

Anisometropi:
Styrkeforskjellen på de to øynene er så stor (2 1/2 dioptrier eller mer) at man risikerer å bruke kun ett øye og dermed hindre utviklingen av det andre.

Astigmatisme:
Skjeve hornhinner (2 1/2 dioptrier eller mer). Gir et sløret bilde på netthinnen, korrigeres ikke dette i ung alder får ikke netthinnen utviklet seg riktig.

Strabisme:
Skjeling. På samme måte som ved anisometropi brukes kun ett øye og det skjelende øyet blir underutviklet.


* Informasjonen er hentet fra Alliance Optikk sine nettsider.